Finnes det regler om stabbestein og annet barn leker med i borettslag, sameier osv

Hei,  vi er et sameie med en lekeplass og lurer på hvilke regler som gjelder?   Vi har og en del andre elementer omkring, både i tilknytting til lekeplassen og ellers, som barn leker med som stabbesteiner som skal hindre biler i å kjøre en del steder, le-vegger, gjerder, skur til søppel som det klatres på osv. Omfattes slike elementerav det samme regelverket når barna leker med de?
Hilsen

Arne K. xxxx
xxxx sameie

Svar:

Hei,

Det er flere forhold som kan få innvirkning  her. Reglene jeg siterer fra du bør sette deg inn i ift sammenhengen - se lenker øverst til høyre på siden HER.  Mitt svar er kun slik jeg oppfatter dette og ikke ment som noen fasit.

Det er DSB som har veiledningsansvaret for disse reglene.  Jeg anbefaler deg å ta kontakt med dem for en avklaring ift ansvaret og hva dere bør gjøre i denne konkrete situasjoner.  Det kan du gjøre til denne adressen: postmottak@dsb.no. Evt kan du sende inn en bekymringsmelding til de samme myndighetene om dette - HER. Send gjerne svaret du får til oss så inngår det i grunnlaget vårt for fremtidige spørsmål og svar.  Det videre er ikke noen fasit, men slik vi oppfatter regelverket ift dette.

Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem der alle «forhold» skal registreres og håndteres iht de samlede kravene for virksomhetens drift.  Heri ligger det et åpenbart ansvar.  Se bl.a. i §5 punkt 6; «…kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko,..».
Jeg oppfatter at all aktivitet og beskaffenhet på virksomhetens eiendom, i anlegg, «ting», produkter og elementer – inkludert bilsperre-steiner - omfattes.  Alt som «tilbys» skal vurderes ift risiko slik det er tiltenkt brukt, og nok også slik det faktisk brukes dersom det er annerledes en tenkt. 

Formålene (§1) med reglene er at alle skal bidra til å redusere risiko for uønskede hendelser og skader i samfunnet - ellers ville vi ikke hatt dem.  Logisk nok.  Vi tenker at situasjoner som en erfarer, bør vite om eller forstå kan ha uønsket risiko ligger innenfor dette heller enn å mene at; "det er ikke laget for den typen bruk/aktivitet, så da gjelder ikke de reglene», og ved dette fraskrive seg ansvar.  Slike vurderinger skal kunne dokumenteres.  Ved et tilsyn fra DSB, eller ved en eventuell skade, så kan en vise at en har fulgt kravene.  Litt «better safe than sorry» - altså. 

Barn og unge er de mest uerfarne med å se og vurdere risiko, samtidig får de til det meste, utforsker mest osv og er derfor en utsatt gruppe for uønskede og uforutsette hendelser og skader.  Virksomheter med denne brukergruppen med elementer i tilknytting til tilrettelagde lekeplasser og aktivitetsområder som barn leker med gir antagelig et skjerpende aktsomhetsansvar enn for elementer som er "nede ved felles parkeringen". Bil sperre-steiner er i utgangspunktet ikke lekeapparater, og om virksomheten registrerer annerledes bruk og at aktiviteten kan ha uønsket risiko vil vi anta at ansvaret ved å «tilby» / tilgjengeliggjør slike er sentral i forhold til plikten til å begrense helseskade. 

Hvor langt dette ansvaret går ift konkrete situasjoner bør DSB som ansvarlig myndighet og veileder svare på.   Legg særlig merke til at virksomhetene selv skal identifisere «farer og problemer» og å «forebygge helseskade» (IK forskriften §5 og §1), eller å vurdere om «et produkt eller forbrukertjeneste kan medføre helseskade» (Produktkontroll-loven §1), og da ift hvem som bruker det og til hva (lek) – og også kanskje se det i sammenheng med Lekeplassforskriftens siste setnings-del i §1; «…, eller slik det kan forventes at barn bruker det». 

Det som erfares og oppleves som ugreit – ut fra sunn fornuft – bør en «ta opp» og vurdere. Det betyr ikke at en skal gjøre tiltak ift alt.  Det handler ofte om hva, hvem ift alder og kompetanse, hvordan det brukes, og omkringliggende forhold som underlag ved fall, biltrafikk og det man ellers ser som relevant ift «bruken» og situasjonen.

Konkret mulighet for tiltak. 
Ved en lekeplass er det lett å la slike klosse være både hensiktsmessige sperrer og klatre steiner samtidig, om de er lavere enn 100. Da kan de stå med jord og gress som underlag i en utstrekning på minst 150 alle veier. Dvs 150 i mellom hver stein, ikke 300. 

Kan vi bygge sølekjøkken / pallelek selv?

Hei,

Vi har en aktiv foreldregruppe i barnehagen vår som ønsker å kunne lage og sette opp et sølekjøkken inne i barnehagen av rustfritt stål. Skjønner at det ikke må være skarpe stålkanter, eller treverk som kan gi flis i fingeren, eller at noen kan sette fast fingre eller hodet på noe vis. Vi må også dekke det til når frosten kommer så ikke noen setter fast tunga på metallet. Og at vi må bruke skruer og ikke spiker.

Hvordan stiller dere dere til det, hva er evt lovverk og er det noe bestemte hensyn vi må tenke på? Og hvilke krav har dere for at det skal bli godkjent?

Med vennlig hilsen
Ragnfrid Xxxxxxx
Virksomhetsleder/Styrer
Axxxxxxx barnehage

—————

Hei, - og så bra at dere vil skape noe gøy – og det er fult mulig å lage sjøl.

Du har mange poeng her som vi kontrollerer, så det virker som du har litt oversikt på det viktigste. Det er bra. Lovverket er det samme som for alt annet lekeplassutstyr / virksomheten som du kan lese om på sidene HER. Når det gjelder oss så godkjenner ikke vi noe som helst. Ingen gjør det - fordi det ikke finnes noen godkjenningsordning på dette området. Vi påviser avvik fra regler og krav som andre har laget og som vi kan og/eller er sertifisert på. Så ift å beskrive hva som må være i orden for ikke å få avvik så er svaret «hele regelboka».  Og noen tips i tillegg til det du selv beskriver ift det vi vanligvis finner:

• Løst – kan velte eller flyttes på

• Klemfare i dører og andre bevegelige elementer

• Skarpe kanter i slukene om innmaten er tatt vekk fra (ristene)

• Klatrebart og mulighet for høye fall over 100 og/eller uegnet underlag / for lite areal med underlag

• Gir tilgang til andre områder / høyere områder – som f.eks. tak på bod som det står inntil, åpninger i utvendig trapp som går over osv.

Tips: ift frostfare så kan metall gjerne overmales med klar eller farget lakk – som Bengalakk eller liknende. 
Det krever noe påfyll ift slitasje og vedlikehold av at det dekker, så farget lakk er en fordel ift å se når o9g hvor lakken forsvinner – og om det er tildekket kan det bukes hele året. Samtidig er det lurt å risikovurdere dette med frostfare - søk det opp i søkefeltet rett over ord-mosaikken på venstre side av nettsiden.

Håper dette hjelper – og lykke til 😊

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4 andre ledd hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  
En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Vi kjenner og til at det blir hevdet at sandkasser er en innramming og ikke lekeapparat. Vi har derfor undersøkt dette. Svaret fra ansvarlig myndighet kan du lese via lenke nederst i svaret her.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger i at sandkassekanten er lekeplassutstyr - etter definisjonen.  Innramminger er det ikke . De passer ikke inn i definisjonen. For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.
Se også ansvarlig direktorat sitt svar på våre spørsmål om dette via lenke nederst i svaret.

§11 i forskriften beskriver kravet til fallunderlag.
Her har det skjedd endringer siden mars 2022. Les de ca midt ned på siden HER og se de i sammenheng med artikkelen for øvrig.

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. For standard utstyr iht del 1 skal dette være 150 cm alle veier ved fallhøyder (fra 0) opp til 150. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11 er et av dem.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER.
En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter - eller asfalt.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette bør en kunne forvente at leverandører kjenner til.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på.
Utstyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil. 
Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar s- også om å ha rett kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn. Om det er den erfaringen som danner grunnlaget for å mene dette, så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om det - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller oppfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. E-post korrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorrespondansen med DSB fra 2016

10/2019 - Rev 3/22

Hvilke materialer kan en benytte, og hvordan bør en bygge en sandkasse?

—————

Når det gjelder sandkasser for sandlek så er det greit ift miljø å benytte rein furu plank som toppbord, gjerne 11/2”x 6” eller mer. De er gode å sitte på og fine å bruke som «bakebord» for barna.
Der disse skjøtes i hjørner er det hensiktsmessig å sette på hjørne plater / sirkler f.eks. av vannfast kryssfiner / “fjøsplater” eller liknende for å holde toppbord sammen, forhindre at sprekker i hjørnene kan fange skolisser til barn som løper ut, og ikke minst ift at det kan være hyggelig for de som har tilsyn å ha noe å sitte på. 
Noen steder har vi sett slik laget i tykkere materialer eller at de er forhøyet – nesten som krakker.  Vurder da uansett fallhøyde og underlaget ift dette! 
Se svar ift sandkasser og støtflater/fallsoner, og les mer om soner og fallunderlag HER

For plank som går ned i bakken kan en gjerne benytte de nye trykkimpregnerte typene. Det er for så vidt ikke noe i veien for å benytte trykkimpregnert som toppbord heller, men det er tross alt en del kobber mm i dette.  Snø som legger seg på toppbord skal etter hva vi har hørt trekke til seg en del av «innholdet» i disse, og det spises ofte av små barn. Ellers er vanlig sunn fornuft ift avrunding av kanter lurt mht fliser osv.

Lykke til!

Revidert 04/20

Kan vi lage en treningspark selv?

Hei.
Jeg sitter i et velforening, som ønsker å lage en treningspark i boområdet vårt. Apparatene i slike parker er så dyre at det vil ta tid før vi får mange nok apparat til å fylle område. Derfor lurer vi på om vi selv kan supplere med noen egenproduserte apparater inntil vi får råd til å fullføre?    

Håper dere kan gi oss et svar.
Med vennlig hilsen Monica xxxxx
for xxxxxxxxxx Velforening

----

Hei, om det er rent treningsutstyr så er det egne krav til slike som beskrives i egen standard. Skal det stå alene uten tilknytting til en lekeplass så må det følge denne standarden som minstekrav. Står det sammen med annet utstyr, som lekeplassutstyr, og en bør forvente at barn leker med det bør en vurdere om ikke regelverket for lekeplassutstyr også bør gjelde. Ansvaret oppfattes ofte å være ift de en tilrettelegger for og ift de som faktisk benytter utstyret. Om Fastmontert utendørs treningsutstyr - som det heter - plasseres i en skolegård eller lignende er det rimelig å forvente at barn bruker det, og da bør det antagelig ha samme sikkerhet.

For lekeplasser som er offentlige tilgjengelige gjelder at de skal tilfredsstille de norske myndighetskravene, som du finner på høyre side HER.
Myndighetene svarer og på en del sentrale spørsmål – HER.

Det er ingenting i veien for å lage noe selv – og de må tilfredsstille samme de samme krav. Dere blir da som både produsent og eier å regne.

Ift underlag er det mye som kan benyttes. Sand, grus, bark, kutterflis og gummimatter – det avhenger av fallhøyden mht kvalitet, dybder og utstrekning av areal som skal ha dette ift de ulike apparatene. Ofte står det i informasjonen til leverandørene.  Du kan lese mer om det på vår side - HER

Jord og gress er ok opp til fallhøyde på 1 meter. 

Ift det meste av balanseringsutstyr og hinderløype så kan en unngå så å si de alle alvorligste farer ved å holde alt lavere enn 60cm og da kunne benytte jord/gress i en utstrekning på MINST 150 til alle sider. 
En hoved utfordring ift dette er at del-elementer enten må stå så tett at det er naturlig sammenheng mellom de for barn ved lek og bevegelse slik at de ikke utgjør hindringer i sonene til hverandre – dvs noe de kan falle på og skade seg på ved fall.  Eller også må de stå med minst 150 mellom hvert element slik at de er «selvstendige elementer» og da med delte fallsoner.  Dette forutsetter at det ikke er bevegelse i noen av elementene. Skulle det være slik kan det hende de må ha egne separate og udelte fallsoner.

Håper dette hjelper litt - lykke til!

Kan vi kjøpe lekestativ på felleskjøpet, eller lage selv ?

Hei,
Jeg er sekretær i en velforening som vurderer å kjøpe/lage noen nye lekestativ til lekeplassen vår. Det vi lurer på er hvilke regler vi må forholde oss til når vi skal anskaffe lekestativ/lekeapparater. Kan vi spikre sammen noen stativer på egen hånd? Kan vi kjøpe av lekestativene som selges forholdsvis billig på f.eks. felleskjøpet? Eller må vi kjøpe de lekestativene som er godkjent for bruk i barnehager o.l.?

 —————

Hei, ettersom lekeplassene deres er offentlig tilgjengelige så gjelder samme regler her som for alle offentlige lekeplasser. Dvs at alt som står der skal tilfredsstille kravene i lov og forskrifter, samt standarder for slikt utstyr. 

Normalt er ikke lekeplassutstyr som selges i byggevareforretninger, større planteutsalg osv laget for offentlig bruk, men til bruk i privat inngjerdet hage (ikke borettslag osv). Privat er det andre regler enn for offentlig tilgjengelige lekeplasser.  

Vi har kontrollert en rekke stativer av typen du nevner, og de har uten unntak, mange og alvorlige avvik fra regelverket ift hektefarer for hals og hode, snorer og klær, fingre, beskyttelse mot fall, tau osv. De er ofte underdimensjonerte ift offentlig utstyr, og i mange tilfeller står de rett på bakken uten å være støpt fast eller liknende. noe som er et absolutt krav.

Utfordringen er at de som arbeider med salg av disse nesten aldri kjenner til krav og regler, men kun antar og anbefaler disse til alle som spør om de kan benytte slike. Det er nok også mangler ved at produsentenes informasjon om dette - noe de har ansvaret for.

Produsenter og utsalgsstedene har et hovedansvar for at slik kunnskap kommer dit den skal - dvs til kunden, og en kan kreve reklamasjon på bakgrunn av feilinformasjon.  Vi har vært i kontakt med både produsenter og større kjeder ift dette, men har ikke sett noen endringer.

Bygger dere selv – noe som er helt ok – er dere som produsent å regne selv, og da også ansvarlige for at alle krav som gjelder er innfridd.  Med rett kunnskap er det faktisk ikke så vanskelig om en holder seg til de lavere fallhøyder.  Eksempelvis vil utstyr med fallhøyde lavere enn 60 ikke kunne ha avvik med hekte fare hals, hode, klær/snor eller finger. 

Lykke til!

Revidert 04/20